Jeg fikk endelig en god natts søvn, og ble vekt av Harriet i 11-tida, hun kom inn med te som vanlig.. noe som gjør det nærmest umulig å falle i søvn igjen… En veldig fin metode å vekke folk på må jeg si =) Jeg tilbragte som vanlig en god dose tid i sengen med te, kaffe, skuddår og tango, inntil sola ble såpass ivrig at det bare var å spenne på seg seltøyet og traske ut i det. Da kom jo naturligvis regnet, men innen jeg hadde nådd parken gikk det over til solregn og jeg skjønte at det var en riktig avgjørelse likkavæl Jeg valgte ruta som går langs elva og opp til Kelvingrove Museum, mest fordi den er minst befolket. På veien opp passerte jeg ett par optimistiske elvefiskere som vinka ivrig da de skjønte at jeg betraktet dem. Jeg smilte for meg selv og så etter de lenge, inntil museumet åpenbarte seg. Også tenkte jeg at, -vel hvorfor ikke. Så sammen med strømmen av barnefamilier ble jeg med inn, og tuslet rundt blant store dinosaurer, elefanter og gjeddehistorier (en av mine favoritter!!) og for første gang i mitt liv sto jeg ansikt til ansikt med en Haggis! Nei ikke retten, men mytedyret Haha, jeg har likevel aldri hørt om det først så da det snodige kreket plutselig befant seg blant grevlinger, hjort og whisky (de er veldig flinke til å dandere dyresettet med whiskyflasker uten at jeg helt skjønner hvorfor), trodde jeg at det måtte være en art piece eller noe.

“A frequent tale is that a “Haggis” is a small Scottish animal with one set of legs longer than the other so that it can stand on the steep Scottish Highlands without falling over. This myth has become so popular that, according to one study, 33% of American visitors to Scotland believe it”

Akkuart den siste facten der kan jeg ikke gå god for men beskrivelsen er den samme som i museumet ;D Haha, her er faktisk den som jeg så også: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Haggis_scoticus.jpg

Uansett, nedi kjellern roter jeg meg inn i museums-shoppen og jeg finner det umulig å forlate den uten å ha dratt med meg en isbjørn. Det er hva hjemmelengsel gjør med deg. Etterhvert blir den ganget så mange ganger med seg selv at du ender opp med noe som representerer det beste du veit med norge (for min del); snø. Siden forlater jeg giraffer og fly og egyptiske masker og går med lystig mot, sola i ryggen og isbjørn under armen hjemover =)

Nevnte jeg forresten alle påskeliljene og krokusene som blomstrer ute?

God Søndag og god uke!

Min stakkars mor kunne på telefunken i går  fortelle at de var blitt syke der hjemme i vinterlandet.  Snørrete og fæle holder de visst ut, og venter forgjeves(hvertfall min mor) på nye blogginnlegg å duse ned snufsinga med.  I dag føler jeg meg utmerket, men selve overgangen har vært brå. Jeg landet i byen på torsdag etter en uke med skiturer og varm kakao, og sovnet tvert etter å ha spist pizza til bylyder og ensom leilighet før klokka slo ti på kvelden.  Dagen etterpå gikk i ett ettersom vi har external assessments på mandag, og alt av arbeid måtte opp og utover på beste måte før skolen stengte for helgen klokka 5.  Senere på kvelden var jeg ikke verre enn at jeg fikk med meg 3 utstillinger, og var ikke i seng før klokken 1.  Likevel, da lørdag kom var det opp klokken 8 for å dra på trening, så jeg har liksom ikke fått en pust i bakken før nå.  Søndagsmorgen startet med te, sjokolade og en film som jeg sovnet fra i går.. og det var godt å kunne bare slappe av lenge.  Glasgow er lettskyet i dag, mildt og krokusen blomstrer i hver minste lille gatehage og jeg har jo selvsagt rappet med meg noen eksemplarer.  Vi kunne godt ha byttet, mamma!  Jeg savner likevel snøen og spontane skiturer mest.  Siden alt arbeidet er inne til vurdering er det helle ikke mye skolearbeid å henge fingrene i, så jeg ender stort sett opp med å tråkle diverse nettaviser bare for å lese om vintern der hjemme, sørge litt over at nrk nett-tv ikke lar meg se skigutta samle gull og titte ut av vinduet.  Blir vel en liten tur inn til byen senere tenker jeg.  Også er det jo assessments og skole i morgen, på en eller annen måte uten at jeg er sikker på hva som skjer.  Legger ved et lite rapport-bilde med småsol, krokus og hyacinths i vinduskarmen.  Og ikke fortvil der hjemme, våren kommer brått med slaps og gjørme, så nyt hvordan det meste er hvitt og vakkert nå  God bedring!

Jeg bestemte meg for å ta en kjapp tur til Norge da jeg så den evige strømmen av vakre vinterbilder tyte ut av hver bidige norske kanal.  Desverre fikk jeg en eller annen mystisk infeksjon som kjørte alt jeg hadde av lymfekjertler i høygir, og da jeg landa i forrige uke bar det heller rett til legen istedetfor skiløypa.  Men ikkeno funker som penicillin, og to dager etterpå bar det rett ut i snøen.  Jeg har ikke tatt meg tid til noe særlig oppdateringer, men fadern er en flittig blogger og har vel stort sett oppsummert deler av vinterkosen på Finnemarkabloggen sin.  I morgen bærer det tilbake til ikke fullt så vintervakre Glasgow (egentlig mest bare grått vær og asfalt) for pleie studiene.  For håpe jeg får bruk for litt av alle stemningsbildene jeg har fanga de siste dagene, sjelen føles ihvertfall nysmurt og klar for nye utfordringer!  Hei så lenge! -Yngvild

Endelig fikk litt av Kong Vinter her i Glasgow også (=  Jeg har ikke opplevd skikkelig snøvær her siden første året, 2005.  Da la snøen tung og våt i gatene i nesten en halv uke.

Du finner hverken piggdekk eller snøploger her i byen, så når snøen kommer må man bare vente til den forsvinner igjen av seg selv.  Det oppstår totalt kaos!  Gøy for alle “barna” da.  Det blir masse liv og røre!  Her er et bilde fra vinduet mitt hvor jeg bor nå, litt vanskelig å se all snøen, men det laver faktisk ned.  Det andre bildet er fra da jeg bodde i Knightswood i 2005/06.  Jeg og Ingrid lagde tidenes snøhest den gang, jeg lover den var 2 meter høy! Vi måtte hjelpe hverandre opp =)

Ah, en deilig dag!!  -Yngvild

Hver fredag blir det satt opp nye bookingsheets for alle labratoriumene, samt digitalt mørkerom.  De siste ukene har det vært omtrent mayhem i korridorene, siden skolen ikke har prioritert det digitale mørkerommet er det trangt om plassen og et kappløp for å få en printer eller scanner.  De siste 3 ukene har køen begynt nesten en time før bookingen kommer opp.  Men heldigvis i dag har fjerdeårsstudentene fått prioritet, siden vi har assessments neste uke.  Det er helt latterlig at skolen ikke kan sørge for flere printere, at de har havnet såpass langt bak digitalt sett.  Så akkurat nå, klokka er 12.15 sitter jeg i kø, og sådan ser det ut så langt:

Desverre er jeg for øyeblikket svært upopulær, siden tredjeklassingene akkurat har fått vite at de stiller bakerst i køen.  Alle er i det hele tatt ganske skuffet over opplegget.

Yngvild