Blant Solregn og Isbjørner

Jeg fikk endelig en god natts søvn, og ble vekt av Harriet i 11-tida, hun kom inn med te som vanlig.. noe som gjør det nærmest umulig å falle i søvn igjen… En veldig fin metode å vekke folk på må jeg si =) Jeg tilbragte som vanlig en god dose tid i sengen med te, kaffe, skuddår og tango, inntil sola ble såpass ivrig at det bare var å spenne på seg seltøyet og traske ut i det. Da kom jo naturligvis regnet, men innen jeg hadde nådd parken gikk det over til solregn og jeg skjønte at det var en riktig avgjørelse likkavæl Jeg valgte ruta som går langs elva og opp til Kelvingrove Museum, mest fordi den er minst befolket. På veien opp passerte jeg ett par optimistiske elvefiskere som vinka ivrig da de skjønte at jeg betraktet dem. Jeg smilte for meg selv og så etter de lenge, inntil museumet åpenbarte seg. Også tenkte jeg at, -vel hvorfor ikke. Så sammen med strømmen av barnefamilier ble jeg med inn, og tuslet rundt blant store dinosaurer, elefanter og gjeddehistorier (en av mine favoritter!!) og for første gang i mitt liv sto jeg ansikt til ansikt med en Haggis! Nei ikke retten, men mytedyret Haha, jeg har likevel aldri hørt om det først så da det snodige kreket plutselig befant seg blant grevlinger, hjort og whisky (de er veldig flinke til å dandere dyresettet med whiskyflasker uten at jeg helt skjønner hvorfor), trodde jeg at det måtte være en art piece eller noe.

“A frequent tale is that a “Haggis” is a small Scottish animal with one set of legs longer than the other so that it can stand on the steep Scottish Highlands without falling over. This myth has become so popular that, according to one study, 33% of American visitors to Scotland believe it”

Akkuart den siste facten der kan jeg ikke gå god for men beskrivelsen er den samme som i museumet ;D Haha, her er faktisk den som jeg så også: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Haggis_scoticus.jpg

Uansett, nedi kjellern roter jeg meg inn i museums-shoppen og jeg finner det umulig å forlate den uten å ha dratt med meg en isbjørn. Det er hva hjemmelengsel gjør med deg. Etterhvert blir den ganget så mange ganger med seg selv at du ender opp med noe som representerer det beste du veit med norge (for min del); snø. Siden forlater jeg giraffer og fly og egyptiske masker og går med lystig mot, sola i ryggen og isbjørn under armen hjemover =)

Nevnte jeg forresten alle påskeliljene og krokusene som blomstrer ute?

God Søndag og god uke!