Loch Ossian

En kjempetur!  Dette er et sted jeg kan anbefale på det varmeste! Loch Ossian som er en del av Corrur, byr på både fjell, skog og fiskevann på et og samme sted, og på toppen av kaka; store flokker med hjort og/eller “stag” som de stort sett kaller det her.  På vei til det ødeliggende ungdomshostellet som fungerer på generator og vindkraft, 1,5 km fra togstasjonen, som forøvrig OGSÅ ligger i ingenmannsland, hoppa hjort i 10-talls foran oss på veien som saueflokker i sommernorge.  Alt av skottland finner man her i det øde, og eget øl naturligvis: Corrour Gold som selges i pints på togstasjonen for 3,5 pund.  Perfekt suvernir å bringe tilbake til igjenglemte samboere i asfalt og kebabeim.  Etter en behagelig natt på den vennlige lille hytta 5 meter unna vannet drevet av Nick og hans lille terrier Tom, går turen opp den nærmeste Munroen. Munro er det skotske navnet på et fjell over 3000 fot, eller 914,4 meter og det er mange av dem her oppe.  Jeg svelger kaffen småtungt i det jeg ser ydmykt opp på den snødekte toppen utafor hyttevinduet.  Jeg lurer på om ikke vi kan velge ett annet et, men min tutor Jim er en meget erfaren fjellvandrer og sier at vi skal ta to sånne neste dag, dette er den letteste av dem.  Og dermed er jeg med flere i ferd med å bestige vår første Munro i livet; Beinn na Lap, 937 meter.  Etter 3 timer og mange innbilte hjerteinfarkt senere nyter vi lunsj i absurde, grusomme kuldegrader og nærmest løper ned igjen for dekning:D Lite bilder av utsikt også, siden vi var plaget av tåke halvparten av veien, men godt med trim! Neste dag er pussig nok noen av oss litt mer bevisste på våre fysiske egenskaper og jeg legger opp til en alternativ rute rundt selve Loch Ossian.  En tur på ca 11 km gjennom min naturfavoritt: skog.  Og lite visste jeg hvor mye mangfoldighet det skulle være!  I begynnelsen av skogen blir vi naturligvs møtt med enda en liten flokk hjort som springer hurtig foran oss, eller er det rådyr? Finnes det rådyr her?    Været er godt, nydelig faktisk, skogen ligger foran oss og jammen har vi ikke et lite lag nysnø under fotsålene.  Turen som følger gjennom skogen ved lochen gir energi og eufori i en hjemmelengselssyk norsk kropp, og ettersom lukta av både furu, grantrær og mosebunn når neseborene, trasker man med iver og glede gjennom frisk og vedlikeholdt skog på vei mot enden av Loch Ossian.  Det som kanskje er mest spesielt er hvordan man kan gå gjennom grantrær, gigantiske edelgraner(?), furu og massive klynger med Rhododendron på samme sted.  I enden av Lochen blir vi pussig nok møtte av en flokk hvite duer som sirkler over hodet vårt.  De kom trolig fra ett merkelig, nyarkitektonisk slott/byggning som man ifølge ryktene kan leie for 20,000 pund uka.  Vi dokumenterer hurtig at vi nådde enden, før vi forter oss avgårde igjen, dette stedet er skummelt!  Her ser vi enden av lochen, som vi kom ifra, fjellet i bakgrunn til høyre er Beinn na Lap og mine turkamerater; Ralph, Desmond og Sam:) Da var det bare halvparten igjen!!  Siden vi alle er fotografer bruker vi goood tid (og litt fordi vi er støle) Hele gjengen gjennom Desmonds kamera stjelt fra facebook.  Bak oss utgangspunktet for turen:  Vårt hostell ligger til helt til høyre i bildet like utenfor kamearets vinkel, ved treklyngene.Sjefens hund “Tom Rigg” holder øye med hjorten!   Etter 3 fantastiske dager i den lille perlen av skotsk villmark kan jeg ikke annet enn å planlegge enda tur hit, men nærmere sommern muligens, for etter å ha lest gjesteboken vet jeg nå hvor ørreten står og hvilke fluer de vil ha;)  Og det er mange fine stedet å slå opp telt, hvis man ikke vil sove på hostellet til Nick.  Fiskekort koster 5 pund pr dag, og som tidligere nevnt; lokalølet selges på togstasjonen.  Det går to tog om dagen, og man finner ikke søppelcontainere her ute så all søppel må tilbake dit det kom fra, og IKKE glem det på toget! Link til Loch Ossian Hostel.  God Tur!